Nei, Joe Biden er ikke 8 fot høy (og andre kameratriks)

Mandag kom et bilde med president Joe Biden og førstedame Jill Biden på kne ved siden av Jimmy og Rosalynn Carter. Det eldre paret blir overskygget av Bidens; Joe og Jill ser ut som statsoverhoder i stor størrelse, mens Carters ser smurfe-størrelse ut, og synker ned i sine store blomstermønsterstoler.

Det gir et morsomt bilde, men taler tydeligvis ikke til hver persons faktiske størrelse. Joe Biden er ikke høy nok til å dunk, og Jimmy Carter er egentlig ikke så liten. Så hvorfor ser det slik ut?

Vel, fotografer må regelmessig bruke teknikker som gjør bilder gjennomførbare når arbeidsforholdene gjør dem nesten umulige. Når det gjelder Bidens og Carters, måtte fotografen få fire personer, alle begrenset til et lite rom, inn i en enkelt ramme. Resultatet er noen vanlige fotolurerier som vi faktisk ser ganske ofte, men har en tendens til ikke å tenke to ganger på.

Hvorfor Bidens så så stor ut (og Carters så små)

Jack Crosbie, en fotograf og skribent, sier til Lifehacker at størrelsesforskjellen i bunn og grunn koker ned til disse to tingene: 'Det du ser er for det meste en slags dårlig innramming, ettersom fotografen måtte bruke et vidvinkelobjektiv i det som sannsynligvis var et ganske lite rom, sier han.

'Alt blir strukket ut på kantene med et vidvinkelobjektiv,' fortsetter Crosbie, og bemerker at det du ser med et vidvinkelbilde er fiskeøyeeffekten.

Det er også det faktum at Carters er mindre enn Bidens, bare ikke vist i noen grad. Det hjalp heller ikke å sitte, som Crosbie forklarer:

Holdning er også viktig i dette bildet ettersom Carter’en både sitter ned, foldet sammen i stoler og Bidens kneler oppreist vendt mot kameraet.

Så i virkeligheten måtte fotografen få fire personer, alle sammenkrøpet inn i et lite rom, i en enkelt ramme, og bruk av et vidvinkelobjektiv ga effekten av å presse Carters tilbake litt dypere og få Bidens til å virke større.

Hvilke andre triks bruker fotografer?

Det er mange andre triks som fotografer bruker regelmessig, hvorav de fleste går ubemerket av vanlige lesere. Her er noen vi møter oftest:

Teleobjektiver kan få steder til å se mer overfylte ut enn de er

En ting som observatører alltid bør være klar over, er begrensningen til en enkelt ramme. Det er bare så mye område som håndholdte kameraer kan fange med ett knips, som Scott Heins, en New York City-basert fotojournalist, sier til Lifehacker:

Tretten personer kan møte opp for en protest/marsj, men jeg kunne fotografere dem på nært hold med et ganske teleobjektiv for å få det til å se ut som om arrangementet var stappfullt av folk.

Heins sier at teleobjektiver ofte brukes for å gi en illusjon av fortettet rom, når det i virkeligheten plass som blir fotografert er ikke så overfylt. 'Et teleobjektiv vil komprimere avstanden mellom ting, slik at folk ser mye nærmere hverandre dybdemessig,' sier han.

I de tidlige dagene av pandemien vakte denne typen bilder oppsikt, spesielt når mengder av mennesker ble fotografert som samlet seg i parker. Bildene av revelers som ikke klarer å distanse sosialt var sjokkerende for den uutdannede observatøren, men i virkeligheten var folk mye lenger fra hverandre enn de så ut.

Compositing kan få folk til å se sammen når de egentlig ikke er det

En mindre kjent teknikk som skjer ofte, spesielt i redaksjonell forstand, er komponering. Det skjer vanligvis når du prøver å få mange, mange mennesker i ett skudd når det er usannsynlig at alle motivene noen gang virkelig vil være i samme nærhet. Det gjelder 'bilder som du ofte ser i magasiner som er store gruppebilder,' sier Heins.

Han fortsetter med å forklare:

Som hele rollebesetningen til en Stjerne krigen film – disse bildene vil ofte være flere bilder satt sammen fordi det er ganske umulig å få alle 6-20 personer inn i rommet samtidig. Dette går utover akkurat som å fotografere en haug med mennesker sammen på et cover, siden 'settet' til bildet (ofte et stort vakkert rom) antyder ganske bestemt at alle er på samme sted å posere.

Selvfølgelig kan du kanskje se når dette gjøres med et standardverktøy som Photoshop, siden visse redigerte bilder kan virke ganske grove. Når det kommer til de virkelig profesjonelle jobbene, blir det imidlertid litt vanskeligere å si når det er lureri bak kulissene.