Soldater og krig

Soldater og krig

Historie >> Antikkens Hellas


De gamle greske bystatene kjempet ofte mot hverandre. Noen ganger kunne grupper av bystater forene seg for å kjempe mot andre grupper av bystater i store kriger. Sjelden ville de greske bystatene forene seg for å bekjempe en felles fiende som perserne i perserkrigene.Greske soldater i falanks med skjold
En gresk hoplitt
av Ukjent

Hvem var soldatene?

Alle mennene som bodde i en gresk bystat ble forventet å kjempe i hæren. I de fleste tilfeller var dette ikke heltids soldater, men menn som eide land eller virksomheter som kjempet for å forsvare eiendommen sin.

Hvilke våpen og rustninger hadde de?

Hver gresk kriger måtte skaffe sine egne rustninger og våpen. Jo rikere soldaten er, jo bedre rustning og våpen hadde han. Et komplett sett med rustning inkluderte et skjold, en bronse i bronse, en hjelm og grever som beskyttet skinnene. De fleste soldater bar et langt spyd kalt doru og et kort sverd kalt xifos.

Et komplett sett med rustning og våpen kan være veldig tungt og veie godt over 60 pund. Skjoldet alene kunne veie 30 kilo. Skjoldet ble ansett som den viktigste delen av en soldats rustning. Det ble ansett som en skam å miste skjoldet ditt i kamp. Legenden forteller at spartanske mødre ba sønnene sine om å reise hjem fra kampen 'med skjoldet eller på det'. Med 'på den' mente de døde fordi døde soldater ofte ble båret på skjoldene.

Hoplitter

Den viktigste greske soldaten var fotsoldaten som ble kalt en 'hoplitt'. Hoplitter bar store skjold og lange spyd. Navnet 'hoplite' kommer fra skjoldet deres som de kalte 'hoplon'.


En gresk falanks
Kilde: USAs regjering Falanks

Hoplittene kjempet i en kampformasjon kalt 'falanks'. I falanks ville soldater stå side om side og overlappe skjoldene sine for å lage en beskyttelsesmur. Så marsjerte de fremover ved å bruke spydene sine for å angripe motstanderne. Det var generelt flere rader med soldater. Soldatene i de bakre radene ville holde soldatene foran seg og også holde dem i bevegelse.

Hæren til Sparta

Spartanerne var de mest kjente og hardeste krigerne i det antikke Hellas. Spartanerne var et krigersamfunn. Hver mann trente til å være soldat fra han var gutt. Hver soldat gikk gjennom en grundig opplæring i boot camp. Det ble forventet at spartanske menn skulle trene som soldater og kjempe til de var seksti år gamle.

Slåss på sjøen

Ved å bo langs kysten av Egeerhavet ble grekerne eksperter på å bygge skip. Et av de viktigste skipene som ble brukt til kamp ble kalt trireme. Triremen hadde tre årer på hver side, slik at opptil 170 roere kunne drive skipet. Dette gjorde triremen veldig rask i kamp.

Hovedvåpenet på et gresk skip var et bronsefor foran på skipet. Den ble brukt som en rammeverk. Sjømenn ramlet forut på siden av et fiendtlig skip og fikk det til å synke.

Interessante fakta om soldatene og krigen i det antikke Hellas
  • Noen ganger dekorerte greske soldater skjoldene sine. Et vanlig symbol som ble satt på skjoldene til soldatene i Athen, var en liten ugle som representerte gudinnen Athena.
  • Grekerne brukte også bueskyttere og spydkastere (kalt 'peltasts').
  • Da to falanks samlet seg i kamp, ​​var målet å bryte opp fiendens falanks. Slaget ble noe av en pådrivende kamp der den første falanks som brøt generelt tapte slaget.
  • Philip II fra Macedon introduserte et lengre spyd som ble kalt 'sarissa.' Den var opptil 20 meter lang og veide rundt 14 pounds.