Gilder

Laug var sammenslutninger av håndverkere med fokus på spesifikke fag i middelalderen. De spilte en avgjørende rolle i samfunnet ved å tilby et strukturert system for å lære og overføre handelsferdigheter, støtte medlemmer i vanskelige tider, opprettholde kvalitetsstandarder og regulere priser. Gildene hadde veldefinerte stillinger som lærling, reisemann og mester, hver med forskjellige ansvarsområder og krav. De kontrollerte den lokale økonomien, spesielt kjøpmannslaugene, og håndhevet regler gjennom sine egne styrende organer.

Gildene var en integrert del av middelaldersamfunnet, og fungerte som katalysatorer for kompetanseutvikling, kvalitetskontroll og økonomisk regulering. De tilbød en strukturert vei for enkeltpersoner å stige gjennom gradene, fra lærlinger til reisemenn, og til slutt til mestere, og sikret kontinuiteten i handler på tvers av generasjoner. Dessuten ga laugene en følelse av fellesskap og støtte til medlemmene, og fremmet en følelse av tilhørighet og kollektivt velvære. Til tross for deres ekskluderende praksis overfor kvinner, satte laugene et uutslettelig preg på middelalderens sosiale og økonomiske struktur, og formet måten handel ble organisert og praktisert på.

Gilder

Historie >> Middelalderen

Laug i middelalderen var foreninger eller grupper av håndverkere. Hvert laug fokuserte på en spesifikk handel som lysmakerlauget eller garverlauget.

Hvorfor var laug viktige?

Gildene i middelalderen spilte en viktig rolle i samfunnet. De ga en måte for handelsferdigheter å bli lært og gitt videre fra generasjon til generasjon. Medlemmer av et laug hadde muligheten til å reise seg i samfunnet gjennom hardt arbeid.

Lauget beskyttet medlemmene på mange måter. Medlemmene ble støttet av lauget hvis de kom inn i vanskelige tider eller var syke. De kontrollerte arbeidsforhold og arbeidstid. Lauget forhindret også medlemmer av ikke-lauget fra å selge konkurrerende produkter. Noen guildmedlemmer var til og med fritatt for å betale høye skatter fra herrene og kongene.


Kjøpmannslaug
fra Master Panel of Ulmer Schneider 1662
Gildene hjalp mer enn bare medlemmene. De hadde mange regler som bidro til å holde kvaliteten på arbeidet og prisene konsistente. Dette hjalp forbrukerne til å vite at de fikk et godt produkt til riktig pris.

Gildeposisjoner

I hvert laug i middelalderen var det veldig godt definerte stillinger som lærling, reisemann og mester. Lærlinger vanligvis var gutter i tenårene som registrerte seg hos en mester i rundt 7 år. De ville jobbe hardt for mesteren i løpet av denne tiden i bytte mot å lære håndverket pluss mat, klær og husly.

Når læretiden var fullført, ble han en Reisemann . Som Journeyman ville han fortsatt jobbe for en mester, men ville tjene lønn for arbeidet sitt.

Den høyeste posisjonen til håndverket var Herre . For å bli en mester, ville en reisemann trenge godkjenning fra lauget. Han måtte bevise ferdighetene sine, pluss spille den politikken som trengs for å få godkjenning. En gang en mester kunne han åpne sin egen butikk og lære opp lærlinger.

Typer laug

I en storby i middelalderen kunne det være så mange som 100 forskjellige laug. Eksempler inkluderer vevere, farger, pansere, bokbindere, malere, murere, bakere, lærarbeidere, broderere, skomakere (skomakere) og lysmakere. Disse ble kalt håndverkslaug.

Det var også handelslaug. Kjøpmannslaug kontrollerte måten handel ble håndtert på i byen. De kunne bli veldig mektige og kontrollerte mye av den lokale økonomien.


Et laugstegnav Abubiju via Wikimedia Commons
Morsomme fakta om laugene

• Kraftige laug hadde sin egen hall i byen hvor de holdt domstoler for å avgjøre medlemskonflikter og dele ut straff til de som brøt reglene.
• Selv om mange kvinner i middelalderen lærte seg dyktig håndverk, fikk de ikke være med i et laug eller danne sitt eget laug.
• Ordet 'laug' kommer fra ordene hyllest eller betaling, som medlemmene måtte betale for å lauge.
• En Journeyman måtte produsere et 'mesterverk' for å bli godkjent av laugsmesterne.