Kjemisk binding
Kjemisk binding
Verden rundt oss består av små enheter av materie som kalles
atomer . Hvordan disse atomene henger sammen for å danne stoffer kalles kjemisk binding.
Om Atomer Hvert grunnstoff har sitt eget unike atom som består av et bestemt antall protoner i sin kjerne kalt atomnummer. Hvert atom har også samme antall elektroner som det har protoner.
Elektronskjell Elektronene kretser rundt atomkjernen. De holder seg i lag som kalles skjell. Hvert skall kan bare inneholde et visst antall elektroner: det første laget kan inneholde to elektroner, det andre laget åtte elektroner, det tredje laget atten elektroner, etc.
Det ytre skallet Alle atomer vil gjerne ha et helt ytre skall, men de eneste elementene som naturlig har et fullt ytre skall er edelgassene til høyre for det periodiske systemet. Som et resultat, når atomer uten fulle ytre skall kommer i kontakt med andre atomer, har de en tendens til å ønske å gi opp eller få elektroner.
Valenselektroner Valenselektronene er antall elektroner i et ytre skall av et atom som kan delta i å danne kjemiske bindinger med andre atomer.
Atomer med et relativt tomt ytre skall vil ønske å gi opp elektroner. For eksempel, hvis et atom har 1 elektron av en mulig 8 i det ytre skallet, vil det ønske å gi opp det elektronet, slik at det ytre skallet nå er fullt.
Atomer med et relativt fullt ytre skall vil ønske å skaffe elektroner for å fylle opp det ytre skallet. For eksempel vil et atom med 6 av 8 elektroner i det ytre skallet prøve å få 2 elektroner slik at det ytre skallet er fullt.
Jonisk binding Jonisk binding oppstår når ett element donerer et elektron (eller elektroner) til et annet slik at begge elementene vil ha et fullt ytre skall.
Eksempel:
Her er et eksempel som viser litium (som har 3 elektroner og 1 i det ytre skallet) og fluor (som har 9 elektroner og 7 i det ytre skallet) som donerer et elektron for å danne LiF eller litiumfluorid. Dette kalles en ionisk binding.
Eksempel på ionisk binding
Kovalent liming I kovalent binding deles elektroner mellom atomer i stedet for å bli donert for at atomene til begge elementene skal få fulle ytre skall. Elektroner deles alltid parvis.
Eksempel:
Et eksempel på kovalent binding er molekylet karbondioksid. I dette eksemplet har karbon 4 av 8 elektroner i det ytre skallet og oksygen har 6 av åtte elektroner. Ved å kombinere to oksygenatomer med ett karbonatom, kan atomene dele elektroner slik at hvert atom har et fullt ytre skall.
Eksempel på kovalent binding
Interessante fakta om kjemisk binding - Fordi edelgasser har et naturlig fullt ytre skall, reagerer de sjelden.
- Ved metallbinding mister et stort antall atomer elektronene sine.
- Jonisk binding dannes for det meste mellom metaller som ligger på venstre side av det periodiske systemet.
- Atomer i molekyler holdes sammen av tiltrekningen mellom kjernen og de delte elektronene.